Veinesodden batteri Btt. Nr.4/448.

 

Av Tor Edgar Olsen.

 

     

 

                   Veines vinteren 1941-42.                                            Veines 1942-44

 

Ute på Veinesodden kan en ennå se restene etter det tyske kystfortet som ble bygget der i løpet av krigen.

Etter at Måløy og Svolvær raidet hadde funnet sted, der allierte styrker nesten uten hinder hadde gått i land i det tysk okkuperte Norge og gjort stor skade på diverse anlegg, skjønte okkupasjonsmakten at de måtte skaffe seg kontroll over kysten for å kunne sikre transporten av varer og forsyninger, og samt sikre kysten mot lignende hendelser.

Den eneste måten å få store mengder forsyninger og råstoffer fraktet langs vår lange kyst var med skip.

Det ble igangsatt en storstilt bygging av kystfort langs hele kysten av Norge, fra Lindesnes til Kirkenes.

Batteri Btt. Nr. HKB 4/448 ble opprettet i Nürnberg i november 1941 og ankom Kongsfjord i desember 1941.

Byggingen av batteriet på Veinesodden startet i 1942, og ble raskt tatt i bruk med oppgave å sperre Risfjorden og Kongsfjorden, og hindre fiendtlig landgang samt sikre skipstrafikken i samarbeid med Berlevåg og Makkaur batterier.

Kongsfjord batteriet hadde fem stykker franske 15,5 cm kanoner i feltmessige stillinger. Disse var produsert av St. Chamond i 1916, og granatvekta var 36 kg. Hastigheten på granaten var 785m/s, og skuddvidden var ca. 18 500 meter, og de kunne avfyre 3 skudd i minuttet.

                        

St. Chamond 15,5 cm kanon på Veinesodden.                                     Veines kanon

                                                             

Offiserer  på trappa til brakka.                                                      Soldater får undervisning fram for brakka.

Disse 4 foto via Rune Rautio

 

 

                                                                  

Plattform for 15,5 cm kanon.                                                              Samme plattform i dag.

                                                                                                                              

                                                                                                      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hund og hest.                                                                                Luftvern kanon med Nålnes i bakgrunnen.

 

 

 

                                                                                 2 cm. luftvernkanon.

 

  

                                                           

    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                        

15,5 cm St. Chamond                                                   JanGunnar og Mira, og 5 cm  panservernkanon.

 

 

To stykker 7,5 cm panservernkanoner.

To stykker 2 cm. luftvernkanoner.

Et stykk 2,5 cm panservernkanon.                                                       

Fem stykker maskingevær/ mitraljøse stillinger.

Et stykk 3,7 cm stridsvogn fra første verdenskrig murt fast.

En stykk 5cm panservernkanon.

Tre stykker geværgranatrør.

Femten stykker flammekastere.

Støttepunktet var vel utbygd med en rekke stillinger og bunkere. Blant annet mannskapsbunkere, ammunisjonsbunker, kommandobunker og bunker for panservernskyts.

Hovedammunisjonslagret var sprengt inn i fjell.

I sperringene inngikk 47 personellminer.

Styrken var på omkring 140 mann.

 

Pr. 15/7-1943 var følgende i ledelsen ved batteriet.

 

Batterisjef: Haupmann d.R  Albrecht Michel 46 år og skoledirektør i det sivile.

Batterioffiser: Oblt. d.R. Erwin Waibel 45 år og reallærer i det sivile.

Batterioffiser: Fhj.  d.R  Gerhard Sieler 32 og lærer i det sivile.

I oktober 1944 da fortet ble evakuert, ble fire av de fem 15,5 cm kanonene flyttet først til Harstad, og så i 1945 satt opp på Mele på Andøya.

Den siste ble sprengt sammen med deler av anlegget.

 

 

 

 

Brakken under bygging.

Offiserer og mannskaper ved batteriet fram for den ferdige brakken.